Darkthrone - GRAVEN TÅKEHEIMENS SALER

(skrevet for Darkthrone av Griefi Grishnackh I timene ved
årsskifte 31/12-93 og 1/1-94. I en dyster stund I fengsel.
I lyden av ett hundre manns fortvilelse og sinne
(over nok et år å leve). Skrevet I kulde og hat - og sinne!!!)

Naberg reiste seg, nær ved Mannaheimes garden.
Økstid, Sverdtid, ufred var der ikke - dog var der byllepestens plager.
Ingen gjestet frender, ingen gjestet prest,
ingen drog til byen, uten lanse og til hest.

I Opphavs tider sang de sanger, for seg selv og sine fedre.
I dag synges kun de sanger, som skal gjøre morgendagen bedre.
Sanger for den neste, ingen sanger for den Beste.
Svik og løgn har fatt sin plass, I midgard jotneses palass.

En mann vandret rolig, sikker, stolt der mellom hus.
Han ferdedes blandt folk, han trakket tyredd der blandt mus.
Flere hundre menn, han gjestet hver kald natt.
Han var enøyd, høy og tynn, og på sitt hode bar han hatt.

Ensom mann han vandret, over bivsrot en kald morgen.
Han ristet på sitt hode, over menneskenes tap.
For de sikret seg en plass, I en ufødt tragisk himmel,
for de vandret nor og ned, for de råtnet I Hels fred.